TREFF TIL TUSEN

Et Treff Til Tusen med den rette Susen!

Med 41 deltakende biler fikk Treff Til Tusen et løft i oppmøtet i år. Og det hadde årets arrangørklubb Norsk Ford Anglia Register fortjent – de hadde nemlig gjort jobben sin skikkelig, og vel så det. Dessuten hadde de flyttet hele treffet tilbake til nær-svenskegrensa-i-Østfold, omtrent der TTT har sine røtter. Noe som ikke gjør det altfor skremmende å delta for broderfolket i øst, som dermed har mulighet for en kjapp retrett dersom de innfødte ikke lar seg mildne med glassperler, små speil og ildvann.

Hvilken klubb som var best representert, spørs på hvordan man ser det. Fra arrangørklubben kom 10 biler, men som vanlig er ved TTT slipper noen med for stor motor igjennom når det er arrangørklubbens eget merke det er snakk om. Dette var imidlertid både små, gamle og originale Forder slik at ingen grein på nesa av den grunn. Av ”rene” under-1000-kubikkere var det flest Renault (9 stk), og slår man sammen DKW og Wartburg som nå har gått sammen i en og samme klubb (Norsk DKW Union) kom det 6 derfra. Legger man de to Miniene sammen med den ene Austinen og den ene Morrisen var det 4 BMC-produkter til stede, og legger man Autobianchi (undertegnedes) og Steyr-Puch Haflinger under Fiat kom det 4 slike også. Resten var fordelt på to Saab, like mange mc-biler (BMW Isetta og Messerschmitt KR200) og en hver av Daihatsu (altfor ny, men så sær at ingen protesterte her heller), NSU 1000 TTS (med 1300-motor og breifelger og DET var i hvert fall til å grine av), en utrolig bleklilla Panhard PL 17 og en aldeles henrivende Lloyd Arabella – når så du en slik på veien sist?

Vi fikk komprimert familien på 4 (ingen småunger blant oss) inn i autobikinien og bega oss til Mysen sentrum for i det minste å være med på rebusløpet. Bilene ble stilt ut i Mysens park, der deltakerne fikk raritetsposer og kunne stemme på hverandres biler sammen med publikum et par timers tid. Både det gode været og koselig, levende musikk fra paviljongen i parken satte straks stemningen på pluss pluss.

Av de NDU-relaterte bilene deltok Hans Petter Berg, Lier (Auto Union 1000 1961), Tom Bøe, Sollihøgda (IFA Wartburg 311 1957), Karl Henriksen, Flateby (DKW Munga 1957), Jon H. Tønnesen, Sollihøgda (Wartburg 311 1960) Tom Tønnesen, Sollihøgda (Wartburg 353 1967) og Inger og Knut Vognstølen, Fredrikstad (DKW Junior 1961).

Før start fikk alle tildelt spørsmålsskjema som skulle fylles ut underveis. Det gjaldt også den yngre garde, som hadde egne oppgaver. Så bar det ivei med fjærene i bånn og en stille bønn om at eksosanlegget ville gå klar av alle ujevnheter underveis – skjønt lyden i vår Abarth er lite diskret uansett.

Arrangørene var svært ivrige på å promotere nærmiljøet sitt, forståelig nok, og rebusløyba var ikke mindre enn 66 km lang. Og vakker var den, men mye grus ble det. Det gjør ikke undertegnede så mye, men utifra min erfaring da jeg selv satt i arrangementskomiteen for ca. 100 år siden, er grus så lite populært blant de som er aller mest redd for bilene sine, eller som kjører de aller minste, at de aldri kommer tilbake dersom mer enn 1/10 av løypa er grusbelagt. I år var det omtrent halvparten. Så la oss inderlig håpe at mine dystre erfaringer ikke lenger er relevante. Forresten var det en dame fra Citroën-miljøet som sto ansvarlig for det gjennomtenkte rebusløpet, og hadde vi vært i hennes sko hadde vi nok følt det svært utakknemlig at ikke en eneste 2CV dukket opp – men det er jo dessverre ikke noe nytt.

Spørsmålene var i stor grad konsentrert om generelle, lokale og automobile kunnskaper, og det var helt klart en fordel å være fra Østfold, eller å ta de mange vedlagte Østfold-brosjyrene til hjelp. Svært hyggelig var det også at ruta ble kjørt i to retninger som ”i gamle dager”, slik at vi fikk møte tidsriktig trafikk.

Av praktiske oppgaver var spesielt en ”høgge pottiter”-øvelse festlig og utfordrende. Det samme gjaldt en meget tett bilslalåm, men så hadde vi jo egnet redskap også og gjorde den unna på 47 sekunder som holdt til en 2. plass på posten. Gjett om jeg ble lang i maska da jeg fikk høre at bestemann på øvelsen var Hallstein Fornes i Steyr-Puch Haflinger! Han hadde bare satt bilen i 2. gir og sluppet clutchen, og så hadde den lille terrengbilens ultra-korte akselavstand ordnet resten – den danset seg prikkfritt mellom kjeglene på 40 sekunder!

Vinner av rebusløpet ble Erik og Mary-Ann Gjermundsen fra Fredrikstad med BMW Isetta. Undertegnede ble toer og var som ikke-østfolding særdeles glad for det. Beste NDU-ekvipasjer ble Jon Tønnesen på Wartburg og Inger & Knut Vognstølen på DKW Junior, som gikk inn på delt 8. plass. Publikums favorittbil ble ikke overraskende svenske Inge Karlssons Messerschmitt 1955, fulgt av Jan Erik Hegglunds (for store) Ford Anglia 1952 og Jan Teigs Fiat Topolino 1937.

Etterpå var det samling på idylliske Dal gård ved Eidsberg for sosialt samvær, grilling og premieutdeling og overnatting for de som ville. Dessverre(?) var det mye grus på veien dit også. Grunnet presset arbeidssituasjon fikk jeg dessverre ikke vært med på kveldsøvelsene, og det beklager jeg dypt både med tanke på de vakre omgivelsene, de mange hyggelige deltakerne som var med i år, og min familie som ellers kunne ha fått oppleve dette ”annerledes-biltreffet” i et av sine aller beste utgaver gjennom tidene.

La meg heller ikke glemme å nevne at mens Anglia-folket forberedte TTT som verst, opprettet de også en ypperlig nettside der de har lagt inn bilder fra både årets og tidligere TTT – og de er helt sikkert positive til å motta flere. Gå inn på www.trefftiltusen.no og ta en kikk selv – da har du noe å kose deg med en stund.

Norsk Ford Anglia Register har skjønt TTTs kjerneverdier. Så denne gangen tar jeg ikke av meg hatten for arrangørene og arrangementet. I stedet kastet jeg lua jeg fikk ved starten høyt til værs i ellevill begeistring – og borte ble den, gitt.

Tor Ivar Volla